Jeg har fra tid til annen vært litt av en dagdrømmer. For en stund var jeg nesten bli sittende fast i at i stedet for å gjøre ting på ordentlig. I seg selv, tror jeg min episoder av langvarig dagdrømmer kan ha vært ganske stimulerende. Jeg er faktisk ganske sikker på at jeg kom opp med en masse ting, å nå noen form for innsikt som jeg ikke kunne få tilgang på annen måte. Noen av disse tingene har faktisk vært brukt for bemerkelsesverdig stor skala i det virkelige liv også. Så den som sier at dagdrømmer eller filosofisk og kreativ tenkning (friformstänkande) at jeg velger å kalle prosessen er faktisk galt. Den kan brukes til så mye, som ikke dagdrømme har ingen ambisjoner eller ingen fantasi (jeg vet ikke noe som er verre). Alle store tenkere er dagdrømmer og alle gode tanker har tatt form i en dagdrøm. Videre kan det brukes til terapeutisk selv-helbredende formål. I lang tid var jeg plaget av det stikk motsatte, mareritt som jeg hadde ingen kontroll over. Hver natt jeg drømte om edderkopper og klimakteriet, jeg er eller snarere var ekstremt redd for begge ting. Men så innså jeg at jeg kunne diskutere disse tingene skamme seg over en gitt flyt, dagdrømmer, hadde jeg full kontroll over og dermed uskadeliggjøre dette som jeg var redd for. Det fungerte helt fint, nå har jeg ikke vært plaget av et mareritt for år. Jeg har også kommet opp med løsninger på konkrete problemer som var svært nyttig, både profesjonelt og privat.